Av Eivind Salen
Merk ordet. Dette er vindkraftens iboende problem, og det blir ikke bedre av å bagatellisere det. Det truer og ødelegger forsyningssikkerheten vår, og siden Norge er bygget opp av vassdrag også naturen og livet der er avhengig av, så vil også naturen og livet der være truet.
Det er også konsekvensen av å overlate noe så viktig som energiforsyningen til finansakrobater, og la hensikten med energipolitikk skli over til å bli kraftselskapenes og eiernes mål om å tjene mest mulig penger.
Så er systemet så giftig, at noen av pengene som genereres drypper på kommunene. Det lokkes med en vei eller et forsamlingshus, det vises summer med mange nuller, man trenger en håndfull sterke kommunepolitikere med, og så er kjøret i gang. Det er uhyre vanskelig å stå i mot.
Tilbake til effektkjøringen. De aller fleste som følger med har fått med seg at vindkraften produserer etter som det blåser, og at generert kraft varierer med vinden. Samfunnets behov for kraft følger imidlertid ikke vær og vind, og kan til tider til og med være motsatt. I lange kuldeperioder blåser det gjerne lite, og samfunnets kraftbehov er stort. Da trengs det balansekraft.
Så når vindkraften i Norge produserte usle 11,8 TWh av 4000 MW installert effekt, og 1164 digre turbiner, så ble denne kraften levert veldig, veldig ujevnt. Det er en forkortelse for dette, RAM, og det står for Reliability, Availability and Maintailability. På norsk blir det pålitelighet, tilgjengelighet og vedlikeholdsvennlighet. Vindkraft greier ikke dette, og kan ikke regnes som en selvstendig kraftkilde. Den er nødt å ha balansekraft.
Dette er ille. Det blir verre.
For den balansekraften, det er ikke sånn at man bare ser over et år, og så produserer vindkraften av og til ikke så verst, gitt at den henter energien ut av vekten til luft, og av og til produserer den veldig lite. Når den produserer lite, må det fylles på med noe annet, for eksempel vannkraft, og så balanserer det hverandre gjennom året. Vindkraftens venner liker å se det slik, og legger frekt til grunn at det som erstattes liksom er kull, eller annen fossil kraft.
Sannheten er at bruken av kull er økt i Europa de to siste årene, og i Tyskland er nå kull den energiformen som bidrar mest i kraftproduksjonen. De bruker også den skitneste formen for kull, brunkull, eller lignitt. Dette til tross for at de har installert 64 000 MW vindkraft og 59 000 MW solkraft, faktisk enda mer nå, og generelt ligger på forbruk mellom 60 000 og 80 000 MW på dagtid. Når det ikke blåser og solen ikke skinner, hjelper det ingenting.
Det hjelper heller ingenting å bagatellisere dette problemet. Det hjelper heller ikke å late som om samfunnet klarer seg uten elektrisk kraft og energiforsyning, og at folk vil finne seg i å ta regningen for en feilslått energipolitikk når regningen er økonomisk ruin og kalde hus. Politikerne i EU har virkelig klønet det til, og mediene er ikke på høyden, de kritiske spørsmålene kommer ikke i tide, motstemmene blir fortiet.
Dette gjelder også i Norge, der energiskandalen gir seg direkte utslag i oppslutningen til regjeringspartiene, uten at ledelsen i de to partiene ser ut til å bry seg nevneverdig. Særlig Arbeiderpartiet med Støre, Barth Eide og Aasland virker helt låst i ideen «mer kraft, mer nett» er løsningen, ikke problemet.
Balansekraften må være der hele tiden. Bygger man ut 4000 MW vindkraft som Norge hadde gjort ved utgangen i 2021, så må vi ha 4000 MW vannkraft å erstatte det med. Det gjelder for landet, og det gjelder også lokalt. Så når man har den fiffige ideen å bygge ut en viss mengde TWh vindkraft for å forsyne en viss mengde TWh batterifabrikk eller «elektrifisering», så glemmer man at vindkraften produserer ujevnt opp mot 1/3 av den installerte effekten gjennom året, mens «fabrikken» og «elektrifiseringen» trenger elektrisk kraft konstant, og 80 – 100 % av den installerte effekten gjennom året.
Dette problemet er sånn, at det blir verre og verre jo mer ustabil vindkraft og solkraft man bygger.
Jeg står ved den ufyselige demningen i Valdalen, der Hydro og Lyse i stedet for å oppfylle hjemfallsretten til Røldølingene har fått fortsatt lov til å ha 80 meter høydeforskjell i dammen som druknet en hel dal. Dette kraftverket her kan levere kolossale mengder effekt for å dekke vindkraften som når som helst faller bort, og private Hydro og Lyse i et annet fylke (Røldal er Vestland, Lyse Rogaland) kan tjene vanvittig med penger.
Livet i elva og i samfunnet rundt vassdraget kan man glemme. Ingen hensyn blir vist dem. Det er Hydro og Lyse som får spise kake med OED-ministeren, den tiden var det Tina Bru, de spiser kaken finansiert av Hydro og Lyse gjennom de skyhøye prisene vi betaler dem.
Det er også dette idiotiske systemet som gjør at det må bygges kabler og nett på kryss og tvers over fjell og på havbunnen, fordi overskuddskraft må vekk, underskudd må dekkes. Hele tiden forsvinner 10-12 % i nettap i innenriks-nettet, 4-5 % i nettet under vann til utlandet, der kabelen går i jord og er likestrøm. Men det er nettap og sløsing.
Behovet blir på denne måten ubegrenset. Man kan bygge så mye vindkraft man bare vil, behovet vil aldri bli mettet. Så lenge regningen for linjenettet sendes oss forbrukere gjennom nettleien, og balansekraften finansieres av de som eier balansekraften, så greier man å skrelle av noen penger noen steder i verdikjeden til vindkraft, men det går på marginer der også, og turbinprodusentene lider under høye energipriser og råvarepriser de selv forårsaker, de også. Senvion gikk konkurs allerede i 2020, nå er det SiemensGamesa som sliter.
Men de som får tilgang til norsk natur gjennom en gratis konsesjon, og får spinne vindkraft til skyhøye norske strømpriser pga prissmitten fra utlandet, det gir potensielt store summer til utbyggere som selger videre. Og de som kjøper, kan pantsette areaelene og rettighetene for billige lån, opprette selskap og konto i skatteparadis, og unngå skatt, og gå med jevne og sikre overskudd.
Det er blitt så ekstremt at selskapene som står som eier – som tiltakshaver – ved vindkraft i Norge, de har jo ingen ansatte, ingen daglig leder, ingen kontaktperson, ingenting. Sjekk i Brønnøysund, Vardafjell Vindkraftverk, Tysvær Vindkraftverk, hvilket som helst. Turbinene blir satt opp, og spinner penger, og ødelegger kraftforsyningen.
Det er også problemet med balansen i nettet, å opprettholde spenningen og frekvensen, og å bringe krafta fra produsent til forbruker. Alt dette er sånn som politikere nok ikke tenker så mye på, når de av vindkraftutbyggere får presentert en installert effekt og en årsproduksjon, før man går rett over til plansjen med pengene og hva pengene kan brukes til.
Dette er elementær kunnskap. Men den blir ikke brukt. Den blir stengt ute. Det er noe alvorlig i veien med systemet vårt. Bare se de tre vindkraftverkene tatt bilde av, Tysvær, Nord-Odal og Haramsøya, helt sykt alle tre. Til sammen er de ikke i engang i stand til å dekke nettoeksporten til utlandet i uke 46, den var på 700 GWh. Og ødeleggelsene og fortvilelsen til de berørte, den er enorm.
Og så skal katastrofen Valdalen liksom være balansekraft? Mens Hydro selger ut og kvitter seg med valsefabrikker, MacQuarie-gruppen eier Tysvær, Cloudberry er inne i Nord-Odal, og Haramsøya, der er det finske Taaleri, som vel er en av de som truer med «rettssak» av at de nå må betale litt mer skatt av overskuddet…
Det er ikke bare i kraftforsyningen det er ubalanse, men også i informasjonsforsyningen. Her skal vi være balansekraft, av den menneskelige og demokratiske typen, legge korrekt, etterrettelig og saklig informasjon inn i debatten, og kreve vår rett til at den blir hørt og lagt til grunn på lik linje med bransjenettverkets skreddersydde bestillingsverk.
Da har ikke vindkraften noen sjanse. Da vil vi få trygg energiforsyning til rimelig pris, og mye vakker natur – og tillit til systemet – på kjøpet.
✊
Www.motvind.org
Www.energiognatur.no
Motvind Norge
Leave a Reply
Du må være innlogget for å kunne kommentere.