PRESSEFRIHETENS DAG: NOE Å FEIRE?

Annonse 1

Annonse 1

Av Rainer Prang

Norske journalister jobber i verdens tryggeste land for pressefolk. Allikevel velger de å feige ut og drive propaganda for sine merkesaker, godt forankret ute på venstresiden i norsk politikk. Men å kritisere andre, som tar for seg de viktigste sakene i vår tid, det er norske pressefolk best på.

I år er det tretti år siden FN erklærte 3. mai som Den internasjonale pressefrihetsdagen. «Pressefrihetens dag» er ment å være en dag der man feirer det frie ord, ytringsfrihet etc.og samtidig peker man på at dette ikke er noen selvfølgelighet globalt.

Men er dagen egentlig noe å feire her i landet?

PRESSEN I NORGE ØDELEGGER FOR SEG SELV

Sensur, fengsling og drap på journalister er dagligdags i mange deler av verden, når pressefolk prøver å gjøre jobben sin ved å formidle sannheten fra det samfunnet de oppholder seg i.

Det er unødvendig å slå fast at pressefriheten her til lands nyter helt andre vilkår enn i andre deler av verden.

Det er reelt sett slik, at norsk presse per idag ser ut til å være mest opptatt av å løpe ærend for myndighetene og kritisere de som kritiserer norske myndigheter. Vi ser det i forbindelse med innvandring, vi ser det fortløpende når det gjelder klima og vi så det veldig tydelig under pandemien.

Innenriks- og utenriksnyheter fra NRK, TV2 og avisene går stort sett i takt med hva politikerne har av holdninger, og man får en «kjøpt og betalt-følelse» som er helt ødeleggende for pressens troverdighet.

Og det er jo et faktum at pressen får penger fra politikerne via pressestøtten, TV2-avtalen og NRK-skatten.

Så da er det kanskje ikke annet å vente enn at norsk presse underslår viktige fakta fra de mest alvorlige temaene, pynter opp andre fakta eller lyver.

FAKE NEWS FRA REDAKTØRSTYRTE MEDIER

Mens diktatorer ute i verden argumenterer med fiendebilder av pressen, lukker norske politikere – stinne av pressetalsmenn og spinndoktorer seg inne med begrunnelse i behov for arbeidsro.

De får holde på i fred for de såkalt «redaktørstyrte mediene» som løper ærend for dem.

For hvor blir det egentlig av de kritiske spørsmålene fra pressen til klimahysteriet, altfor stor innvandring men dårlig integrering og EU-underdanighet, som jo alle tre er saker som kommer til å gjøre landet vårt fattig?

Det er ikke vi, som er kritiske til pressen og politikere, som leverer «fake news» om de helt åpenbare utfordringene, som blant annet i de tre overnevnte temaene, men det er det altså norske politikere godt støttet av pressen som får betaling fra de samme politikerne som står for.

Pressen i Norge står i en særklasse i verden når det gjelder pressefrihet – frihet til å utøve objektiv, granskende journalistikk uten personlige konsekvenser – men velger altså å opptre som løpegutter og løpejenter for politikerne.

Det er neimen ikke mye å feire!

Comments

comments

Annonse 2

Annonse 2

Be the first to comment

Leave a Reply