REDNINGSMENN ELLER SABOTØRER?

Av Rainer Prang

Antall konkurser steg med 40 prosent i første kvartal, bedrifter planlegger utflytting, kronekursen er svak, rentene øker og strømprisene holder seg høye. Alt sammen på Støre og Vestres vakt.

De lydige landsmøtedelegatene Arbeiderpartiet hadde samlet i forrige uke hadde lite å utsette på toppledelsen, og kjøpte uten videre – og uten motkandidater – at Jan Christian Vestre og Tonje Brenna er «den nye vinen», som skal ta partiet og landet ut av krisen sammen med den vandrende katastrofen Jonas Gahr Støre og hans våpendrager, partisekretær Kjersti Stenseng.

Tenk, der satt altså 300 voksne mennesker og vedtok valgflesk i tjukke lag, kritikken var nær sagt helt fraværende mot partitoppene på tross av svake meningsmålinger og ingen forslag til ny retning innen EØS-politikk, energipolitikk eller annet kostbart Norge og nordmenn må blø for ble vedtatt.

MISMOT, KONKURS OG UTFLYTTING

I går kunne vi høre fra NRK at Norsk Hydro, en av de virkelige grunnpilarene i norsk tungindustri, fremover kommer til å satse videre i USA, når nysatsinger skal gjøres. Årsakene er ustabilitet for næringslivet i Norge, økte strømpriser og lokkemiddelet fra USA med skattepakken «IRA» (Inflation Reduction Act).

USA-pakken er så gunstig at den tiltrekker seg langt flere prosjekter enn forventet og fra hele verden kommer det bedriftsledere, Norge inkludert.

Samtidig med at bedrifter struper igjen investeringene i Norge registerer vi at det i første kvartal i år var 1.317 konkursåpninger – 40 prosent flere enn i samme kvartal i fjor. Det er ikke blitt registrert en like kraftig kvartalsvis økning siden 2019, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Svak kronekurs er kjærkomment for dem som lever av å eksportere varene sine, men elendig for dem som må importere råvarer eller produkter for videresalg.

Arbeiderpartiets spilleregler for innleie av utenlandsk arbeidskraft gjør det også vanskelig for norske bedrifter å overleve i et allerede tungt marked der strømprisene er høye. Det samme med drivstoff og også skatteregimet er strammet til av Støre-regjeringen og en økende følelse av mismot brer seg.

Så mange som hver fjerde av de 10.628 virksomhetene, som har svart på en spørreundersøkelse fra NAV, sliter fortsatt med å skaffe seg nok fagfolk. Av disse 25 prosentene oppga over halvparten at de har gitt opp å få ansatt noen. Resten svarte at de valgte å fire på kravene til kompetanse for å få fullført ansettelsene.

Men når virksomhetene blir spurt om fremtiden, er de mer tilbakeholdne. De har ikke vært mer pessimistiske siden 2016. Nå venter kun 13 prosent av dem å ansette flere medarbeidere det kommende året. Det er nesten en halvering fra antallet som i fjor forventet å øke antall ansatte.

Det er heller ikke bare i privat sektor det er manko på faglig kompetanse, for innenfor for eksempel helse og omsorg oppgir så mange som 44 prosent av virksomhetene som har svart på NAV-undersøkelsen, at de sliter med rekrutteringen.

Ser vi dessuten på hva «elektrifisering av sokkelen» vil medføre – og i første omgang slår fast at Melkøya-elektrifiseringen vil stanse nyetablering av bedrifter i Nord-Norge, skjønner vi at politikken er feil.

At det ikke er «noen voksne hjemme», som peker på at all politikerpåført energimangel i lys av et hysterisk «grønt skifte» – der norske politikere til og med velger vekk mulighetene for å trekke fra skogens CO2-opptak- skader dette landet vårt og er påfallende og foruroligende.

Legger vi så til at en fortsatt svak krone gjør at vår krone er mindre attraktiv som investeringsvaluta, at det er varslet ytterligere tre rentehevinger i år på rentemøtene i juni, august og september, at norske investorer flytter ut av landet og etterlater seg store skattehull i kommunene, som av Støre, Vestre og andre i regjering er forsøkt fintet ut med «vi har det så godt her i landet sammenlignet med de som bor i Ukraina», så skjønner de fleste av oss, at dette går helt feil vei.

ALLE SKAL MED?

Det er intet per i dag, som tyder på at de fire i ledelsen av Arbeiderpartiet; Støre, Stenseng, Vestre og Brenna, skal greie å snu noen verdens ting i tiden fram til valget i 2025. Det er kortslutning og fravær av nye, politiske retningsvalg.

Støre har reist Europa rundt og lovet vekk norsk energi. Han har lovet ekstrem-utbygging av ikke-regulbar vindkraft, og han tar ikke inn over seg, at dette koster Norge ekstreme beløp i subsidier av noe som beviselig ikke fungerer slik det skal andre steder i verden.

Det er heller intet som tyder på at Erna Solberg eller andre i hennes sirkel vil reise kabinettspørsmål mot Støre eller en av hans ministre, fordi Solberg og Høyre «sitter stille i båten» og ser på hvordan Støre kjører skipet «AS Norge» på land.

Solberg er ikke tjent med, fire måneder før høstens kommune- og fylkestingsvalg, å gjøre noen manøvre som rokker ved det faktum, at Støre har sørget for at Høyre vil gjøre et brakvalg.

Hun er kanskje ikke engang tjent med å rokke ved Støres regjering før han har løpt linen ut, og det på kalenderen står «september 2025 – stortingsvalg».

Dette politiske spillet, med store partier på Stortinget med tilnærmet identisk politikk overfor EU, EØS, Acer, strømkabler, elektrifisering og avgifter, er det vårt eget næringsliv som blør for. Du og jeg kan konstatere at bedriftene flytter ut og eller går konkurs med tilhørende arbeidsledighet.

Det er ingenting som tyder på at «Alle skal med» eller at «Nå er det vanlige folks tur» har noe med virkeligheten å gjøre.

Derfor må Arbeiderpartiet og øvrige stortingspartier, som har ledet oss inn i dagens situasjon – da snakker vi også om Erna Solbergs åtte år som statsminister – straffes med kraft ved høstens valg.

Hvis grunnfjellet i partiene elimineres, vil politikerne øverst i næringskjeden måtte tenke i en annen retning. Inntil det skjer, kommer det ingen endringer og samfunnet vårt går i stå.

At Arbeiderpartiets landsmøte ikke hadde bedre vett, enn å holde kjeft på lydigste vis – da partipamper ble hyllet og nye ble innvalgt og at det ble vedtatt helt ugjennomførbare og skadelige programposter, betyr ikke at vi andre skal være stille.

Valget kommende høst kan være det viktigste retningsvalget vi som stemmeberettigede har deltatt i de siste 40 årene, og det er nå det gjelder!

Comments

comments