USA i fokus

Av Jan Hervig

Resultatet av det amerikanske mellomvalget 8. november vil trolig forandre maktbalansen i amerikansk politikk. Som igjen kan være avgjørende for presidentvalget i 2024.

Presidentvalget er hvert fjerde år, valget til Representantenes Hus er hvert annet år, mens en del senatorer og guvernører står til valg hvert år. I årets valg skal USA velge hele Representantenes Hus og 34 av de 100 representantene i Senatet, samt flere guvernører, blant annet i New York.

Ettersom Senatet i dag har eksakt like mange representanter fra begge partier kan senatsvalget bli helt avgjørende for USAs utvikling. Husk at polariseringen allerede truer USA med borgerkrigstilstander.

Det er ikke uvanlig at presidentens parti gjør et dårlig mellomvalg. Slik var det med både Bill Clinton i 1994 og Barack Obama i 2010, begge demokrater, og republikanerne med Donald Trump gjorde det dårlig i mellomvalget. Et slikt utfall reduserer øyeblikkelig den sittende presidentenes muligheter for å få gjennomslag for sin politikk.

Det finnes bare to presidenter som «tok hjem» mellomvalget: Bill Clinton i 1998 og George W. Bush i 2002. En viktig og avgjørende faktor er valgdeltakelsen, som pleier å være lav i USA, og i mellomvalget bare 40 prosent.

Når det gjelder alderen på politikere, er USA spesielt.

I Senatet er gjennomsnittsalderen nå 64, og 53 av de 100 senatorene er over 65. Eldste senator er Dianne Feinstein, 89, tidligere borgermester i San Francisco. Og i fjor avgikk en senator på sin 100-årsdag. I Representantenes Hus er 151 av de 439 representantene eldre enn 65, og fem er over 84 år.

Følg med på valgresultatene som garantert vil endre maktbalansen mellom demokratene og republikanerne, og i neste omgang vil det påvirke det kommende presidentvalget.

Comments

comments