I går publiserte NRK en artikkel med reaksjoner på at fastlege Anja Zanjani har uttrykt skepsis mot koronavaksinene. Dette er hennes svar.
Av fastlege Anja Esmaeil Pour Zanjani
Jeg synes at det er forbausende få av helsepersonellet som uttrykker skepsis mot Covid-19 vaksinene. Når fagpersonell roper varsku og krever bedre dokumentasjon før et legemiddel (her vaksinen) tas i bruk på millioner av mennesker, bør de ufaglærte gjøres oppmerksomme på det.
Jeg er enig med leder Svein Aarseth i Rådet for legeetikk som sier at det er udokumenterte påstander. Det vi krever er akkurat det: faglig dokumentasjon og data fra studier utført etter «Good manufactering/laboratory practice». Og det mangler. Medisin er naturvitenskap, ikke religion, ikke tro og synsing, men fakta- og evidensbasert kunnskap.
Medisin er vitenskap, ikke tro
At mange leger godtar å sette og ta vaksinen i troen på at myndighetene ikke vil godkjenne noe som ikke er bra, er for meg ikke bra nok. Foreløpig vil vaksinering ikke føre til avslutning av tiltakene og spredning av viruset, uansett hvor stor vaksinasjonsdekningen i befolkningen vil være. Fordi det er hittil ukjent om vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna beskytter mot alvorlig sykdom, og om de stopper smitteoverføring. Det står ordrett i vaksinasjonsveilederen for helsepersonell fra FHI. Det er også ukjent hvor lenge en mulig effekt vil vare, da observasjonstiden bare har vært i noen måneder. Hensikten med en vaksine generelt er å beskytte mot alvorlig sykdom, og å forhindre smitteoverføring.
Men situasjonen er:
- med få unntak er Covid-19 kun farlig for gamle og syke
- viruset gir ikke høyere tall for alvorlig sykdomsforløp og død enn i foregående år
- helsevesenet har nok kapasitet (det har aldri vært et overbelegg av intensivsenger på sykehusene)
Derfor ser jeg ingen grunn til å fremskynde en «vaksinering» med lite utprøvde og for lite dokumenterte vaksiner.
Jeg er ingen generell vaksinemotstander, men begge midlertidig godkjente vaksiner baserer på et helt nytt vaksinasjonsprinsipp.
Jeg er også enig i Aarseths utsagn: at helsepersonell har ytringsfrihet, og at vi er forpliktet til å formidle dokumentert og anerkjent medisinsk kunnskap. Jeg er ingen generell vaksinemotstander, men begge midlertidig godkjente vaksiner i Norge (fra Pfizer og Moderna) baserer på et helt nytt vaksinasjonsprinsipp.
Vaksinen bygger på at et stykke genetisk materiale (mRNA) fra koronaviruset pakkes inn i et skall av lipidnanopartikler, PEG-lipider og kolesterol, som plasseres med sprøyten i muskelen. Med hjelp av dette skallet sluses materialet inn i våre celler, som produserer virus-spikeproteiner. Disse spikeproteiner presenteres på utsiden av våre celler, og fører til en reaksjon fra immunsystemet vårt. Det er teorien.
Ikke godt nok utprøvde vaksiner
Den angitte effekten på 95% er en relativ risikoreduksjon, basert på midlertidige studietall fra testfase 3. Det betyr IKKE, som de fleste ikke-helsepersonell mener, at 95 av 100 vaksinerte vil være beskyttet. I begge studiegrupper, både hos vaksinerte og de med placebo, forekom over 3500 tilfeller med symptomer på luftveisinfeksjoner, temmelig likt fordelt. 170 av disse ble testet positiv med PCR testen på koronaviruset. Merk at PCR-testen ikke skiller mellom infeksjon (aktivt virus) og genetiske rester av viruset. 170 «infiserte» av over 40 000 testpersoner er kun en liten andel, i løpet av en kort observasjonstid.
Unøyaktigheter i produksjonen av vaksiner
EMA (European Medicines Agency) har i sin rapport hatt flere anmerkninger til produksjonsnøyaktighet og renhet av vaksinen av BioNTech/Pfizer. Det har blitt funnet rester av bakterielle RNAser, løsningsmidler, og DNA fra produksjonsprosessen. Dessuten har integriteten av mRNAen i de forskjellige chargene variert, ned til kun 55%.
Dette kan føre til nedsatt produksjon av spikeproteinet, og dermed mangelfull immunrespons. Hvis det fører til «misdannete» proteiner, vil det kunne utløse ukjente forsvarsmekanismer fra immunsystemet. DNA-forurensning innebærer en liten risiko for at den integreres i vårt eget genom. Dette kan føre til genetisk kontrolltap i disse cellene, funksjonstap, påvirket metabolisme og mulighet for kreftdannelse. Slike seneffekter vil ikke kunne observeres før det har gått noen år. En vanlig vaksineutvikling tar rundt 10 år.
Lovendring og genmodifisering (GMO)
mRNA-vaksinen fører, i hvert fall midlertidig, nemlig så lenge mRNA er i våre celler og virusspikeproteinene produseres og vises på våre celleoverflater, til genetisk modifisering. Etter tidligere lovgivning er den vaksinerte da en GMO. For å gjøre en slik vaksinering og prosess lovlig, ble loven endret i juli i fjor.
Forbundet av lipidnanopartiklene (LNP) løses opp og blir frie i menneskecellen når mRNA frisettes fra skallet sitt. De har en kjent toksisk effekt som brukes målrettet mot kreftceller i kreftbehandlingen. LNP fører til ødeleggelse av proteiner som i konsekvens mister sin funksjon. De interagerer med DNA og fører til brudd i DNA. De kan skade membraner som ofte fører til at den påvirkete cellen dør. Vaksinen fra BioNTech/Pfizer inneholder ca. 50% kationiske nanolipider. I et dyreforsøk med rotter ble det funnet en synlig levercelleskade rundt portalvenen. Etter injeksjonen kunne LNP påvises i flere organer etter 15 minutter, også i hjernen. Halveringstiden for LNP var 3 uker i leveren, og det tok inntil 6 uker før eliminering.
I klinisk testfase 1 ble det funnet at vaksinedoser på 10 ug hadde samme effekt (målt i antistoffproduksjon) som høyere doser (testet på 10, 30 og 100 ug per dose). Høyere doser medførte økt bivirkningsfrekvens. Likevel er 30 ug per dose anbefalt. Hvorfor?
Allergiske reaksjoner
PEG-lipidene kan føre til antistoffdannelse mot PEG, som ved neste kontakt med PEG kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner. 50% av PEG-lipidene utskilles via nyrer og tarmen. Det er ikke undersøkt om dette kan ha en miljømessig konsekvens når millioner av mennesker utskiller stoffet, dersom PEG-molekyler kommer i f.eks. drikkevann.
Antistoffer kan forverre forløpet av sykdom
Vaksinene innebærer risiko for at kroppen danner bindende antistoffer. Altså antistoffer som binder til viruset, eller den virusinfiserte cellen, men ikke fører til eliminering av disse. Dersom det er høy produksjon av slik type antistoffer, vil de kunne påvises som antistoffer mot koronaviruset, og man vil si at vaksinen hadde effekt. Men når kroppen senere kommer i kontakt med det ekteviruset, vil det kunne medføre et langt alvorligere forløp av sykdommen enn uten vaksine. Dette har ikke blitt tilstrekkelig undersøkt.
Autoimmune reaksjoner
I en tidligere dyrestudie med mRNA vaksine (mot et influensavirus) ble det funnet mRNA i nesten alle organer, selv i hjernen. Dette innebærer risiko for autoimmune reaksjoner i de organene virusproteinet eksprimeres. Dette må derfor undersøkes og dokumentert utelukkes før en vaksine tas i bruk på mennesker. Men testfase 3 pågår, og er langt fra planlagt avslutning.
Tall for PCR-positive tester alene sier ingenting om alvorligheten av sykdommen og utbredelsen av pandemien.
Tallet på utførte PCR-tester er svimlende. Kumulative tall av PCR-positivt testete personer alene sier ingenting om alvorligheten av sykdommen og utbredelsen av pandemien. Det som virkelig teller er antallet alvorlig syke og døde (av faktisk Covid-19).
Jeg spør:
- Hvorfor kreves ikke obduksjoner av de avdøde for mer kunnskap om sykdommen, og bedre epidemiologiske tall?
- Hvorfor blir det i mediene ikke lagt vekt på og informert om positive tiltak for å styrke immunsystemet i stedet for å skape angst og redsel?
- Hvorfor informeres det ikke bedre hvor mange som har blitt friske, eller om sjansen for å overleve en Covid-19 infeksjon?
De fleste underliggende sykdommer i Norge og andre industriland, som gir en økt risiko, er livstilssykdommer. Da blir mennesker, også barn, innesperret i nesten to uker, skal bruke munnbind og unngå sosiale kontakt. Dette er kontraproduktivt, og fører til store kollaterale skader i samfunnet. Men det finnes ingen PCR-test for disse skadene, så ingen teller dem. Ikke å se er den enkleste flukt.
Jeg forstår at de som er redde for seg selv eller for å påføre andre sykdom og død lengter etter trygghet. Foreløpig er det dessverre ikke dokumentert at vaksinen er trygg. Falsk trygghet kan gjøre ting verre. Er det virkelig så rart at noen er skeptiske å påføre andre og seg selv en slik vaksine? Er ikke det heller uttrykk for ansvarsbevissthet, og krav om forsvarlighet av pasientbehandlingen?
En god lakmustest på vaksineprodusentenes forsikringer om at vaksinene
Biolog Iver Mysterud, Helsemagasinet
er trygge, er at de påtar seg det økonomiske ansvaret for alvorlige bivirkninger. Det gjorde de ikke for svineinfluensavaksinen i 2009, og de har heller ikke gjort det denne gang.
Referanser
Ettersom det er for få studier for Pfizer- og BioNTech BNT-vaksinen, erklærte amerikanske Food and Drug administration i desember 2020: «Ytterligere bivirkninger, hvorav noen alvorlige, kan komme til syne ved mer utbredt bruk av Pfizer-BioNTech COVID-19-vaksinen.»
FDA rapporterte også i desember 2020 at «… for tiden utilstrekkelige data til å trekke konklusjoner om sikkerheten til vaksinen hos barn under 16 år, gravide og ammende, og individer med nedsatt immunforsvar … [[]] risikoen for vaksineforsterket sykdom over tid, potensielt assosiert med avtagende immunitet, er fortsatt ukjent.»
Medredaktør Peter Doshi i BMJ skrev i november 2020 at Pfizer og Moderna presenterte tall for relativ risikoreduksjon, ikke absolutt risikoreduksjon.
Siden bare brøkdelen av en promille ble smittet (totalt 0,38 prosent i Pfizer- forsøket, 0,32 prosent i Moderna-forsøket), var den absolutte risikoreduksjonen liten.
I samme blogg innvender også Doshi at uavhengige eksperter ikke har fått tilgang til alle data fra vaksineforsøkene.
Det har fremkommet alvorlige, allergiske reaksjoner i kjølvannet på vaksinering med Pfizer-vaksinen, som mulig skyldes stoffet polyetylenglykol (PEG), som også finnes i vaksinen til Moderna.
I januar fikk en nordmann slik kraftig allergisk reaksjon etter vaksinering.
Den kanadiske professoren i nevrologi, Chris Shaw, er blant dem som etterlyser dokumentasjon fra Moderna og Pfeizer på at stoffer fra vaksinen ikke blir å gjenfinne i hjernen. Bakgrunnen er denne studien på mus fra 2017 på mRNA-vaksiner, som viser at elementer fra vaksinene var å gjenfinne i flere organer, som vist på bildet fra studien:
Den indiske avisen Business Standard 6.2.: Indias ekspertpanel for Covid-19 medisiner og vaksiner har avvist søknaden fra konsernet Pfizer om unntakstillatelse for deres vaksinekandidat. Ekspertpanelet viser til at Pfizer ikke har framlagt data om sikkerhet og effekt. Panelet sier at Pfizer ikke har dokumentert at deres vaksine kan gi ønsket immunrespons mot patogenet.
Forskerne av denne studien, publisert i The Lancet desember 2020, konkluderer: «ChAdOx1 nCoV-19 har en akseptabel sikkerhetsprofil og har vist seg å være effektiv mot symptomatisk COVID-19 i denne midlertidige analysen av pågående kliniske studier.»
Leave a Reply