Innholdsfortegnelse
- 1. Det fonetiske Alfabetet
- 2. Internasjonale tallangivelser
- 3. Q Koder
- 4. Andre viktige radiomeldinger
- 5. RST/RSQ
- 6. Hva er en frekvens / bånd?
- 7. Hva er HF «Kortbølge» kommunikasjon?
- 8. Bølgeutbredelse?
- 9. Kontakt/QSO prosedyre
- 10. Språk
- 11. Bli radioamatør?
- 12. NRRL/NRAU/IARU?
1. Det fonetisk Alfabetet.
Dette er for at man skal kunne forstå hverandre over luften bedre. – På grunn av språkvansker og samt forstyrrelser så er det lettere med «ord» enn enkelt bokstaver.
2. Internasjonale tallangivelser
Tall kan også bli misforstått – blant annet betyr nine (engelsk ni) nei på tysk. Derfor er det bygget opp et system for internasjonal angivelse av tall også:
- 0 – zero
- 1 – one
- 2 – two
- 3 – tree
- 4 – four
- 5 – five
- 6 – six
- 7 – seven
- 8 – eight
- 9 – niner
3. Q Koder
Viktig Q koder for bruk på lufta er forkortelser som er lettere å oppfatte og tar mindre tid å formidle.
Kode: Betydning
- • QRL? Man spør om frekvensen er i bruk / Is this frequency in use ?
- • QRZ? Hvem kaller meg ? / Who is calling me ?
- • QSO Kontakt med motstasjon / contact with a station
- • QRX Vennligst vent / please wait
- • QTH Jeg sender fra…… / My location is ….
- • QTC Melding til motstasjon / Message to station
- • QRV Vi er aktive / We are active
- • QRT Vi avslutter sendingen / We are closing down our transmission
- • QRM Forstyrrelser fra andre stasjoner på frekvensen / Stations nearby the frequency is disturbing.
- • QRN Atmosfæriske forstyrrelser / Atmospheric noise/disturbanse
4. Andre viktige radiomeldinger
Forkortelse: Betydning
- 73 Ha det bra / Goodbye
- 88 Kyss & Klem / Kisses & Hugs
- Ten Four Melding mottatt
- Hihi haha / laughter
5. RST/RSQ
Når man har kontakt med en annen stasjon så utveksler man en signal rapport kalt RST. Hvor: R står for Lesbarhet «Readability» Benevnelse: 1-5 S står for Styre «Strength» Benevnelse: 1-9 T står for Tone « Tone» Benevnelse: 1-9 Denne rapporten er til hjelp som en indikasjon på signalets styrke og kvalitet.
På phone /SSB bruker man RS, på telegrafi/CW mode bruker man RST og digitale mode
RSQ hvor Q erstatter tonen med kvalitet «Quality». Med dagens moderne og digitale utstyr så er Tone / Quality nesten alltid 9 = 100% kvalitet.
R står for Lesbarhet «Readability» Benevnelse:
- 1-5 S står for Styre «Strength» Benevnelse:
- 1-9 Q står for Quiality « Kvalititet» Benevnelse:
- 1-9 R står for Lesbarhet «Readability»
- 1. Ulesbar / Unreadable
- 2. Så vidt lesbar / Barely readable, occasional words distinguishable
- 3. Nogenlunde lesbar / Readable with considerable difficulty
- 4. Ganske bra lesbar / Readable with practically no difficulty
- 5. Meget bra lesbar / Perfectly readable
S står for Styrke «Strength»
- 1. Utydelig svakt signal / Faint signal, barely perceptible
- 2. Veldig svak / Very weak
- 3. Svak / Weak
- 4. Tydelig / Fair
- 5. Tydelig og bra/ Fairly good
- 6. Godt / Good
- 7. Moderat sterk / Moderately strong
- 8. Sterk / Strong
- 9. Veldig Sterk / Very strong signals
6.Hva er en frekvens / bånd?
En radio er bygd opp av forskjellige komponenter som i sammen danner en frekvens, dette er også er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en enhetstid. Båndet vi referer til er lysets hastighet delt på frekvensen.
7.Hva er HF «Kortbølge» kommunikasjon?
Radioamatører har mange forskjellige bånd «Frekvenser» som er internasjonale. Først blir stemmen din plukket opp av en mikrofon som omdanner stemmen din til elektriske signaler. Videre så går signalene som er usynlige radiobølger som elektriske signaler fra radioen
videre til en kabel vi kaller koaks. Deretter går de til en antenne som sprer signalene ut i lufta.
8.Bølgeutbredelse?
Radiobølgene blir absorbert i atmosfæren i forskjellige lag, som bestemmes ut ifra om det er lys eller mørke. Bærekraften av radiosignalene bestemmes ut ifra magnetiske felt rundt jorden og energi fra sola som har en syklus på 11 år. Nordlys gir begrensninger og demper radiosignalene for oss i Norge som bor langt nord.
Hovedregelen om bølgeutbredelse:
• Om dagen kan man benytte frekvenser fra 10 til 30 MHz for langdistanse kontakter innenfor Europa og resten av verden. 1.8 til 10 MHz kan brukes innenlands.
• Om kveld/natta kan man benytte frekvenser fra 1.8 til 10 MHz for langdistanse kontakter innenfor Europa og resten av verden
• I gråsonene beltet rundt jordkloden (skillet mellom mørket/lyset) kan gi særdeles gode effekter for langdistanse kontakter over hele kloden.
• VHF/UHF kan primært brukes til lokale og nærliggende stasjoner i nærområdet ditt. Noen har spesielle systemer for VHF/UHF hvor de bruker månen som reflektor eller satelitter som transponder.
Slik kan man se forholdene mellom der det er dag og natt. Primær JOTA bånd i mørket: 80-40 Dag: 20-15 og 10m. Link : http://www.hamradio.no/html/menconds.htm
9. Kontakt/QSO prosedyre
Man kan oppnå kontakt med ubestemte stasjoner verden over og ingen stasjoner har noen bestemte frekvenser. Man kan svare stasjoner som roper CQ «Seek You» ved å si kallesignalet sitt 1-2 ganger fonetisk når de lytter for deg. Det er alltid viktig å lytte og være tålmodig, og ikke bryte inn i samtaler eller lage støy når de mottar/sender meldinger når dette ikke er DIN frekvens. Man skal alltid si mot stasjonens kallesignal etterfulgt av ditt eget kallesignal hvis det er du som starten kontakten.
F.eks LA3HQ dette er LA5G blir fonetisk slik:
> Lima Alfa Tre Hotel Queen dette er Lima Alfa Fem Golf. Når man er ferdig med kontakten så sier man 73 fra Lima Alfa Fem Golf
> Lima Alfa Three Hotel Queen this is Lima Alfa Five Golf. Når man er ferdig med kontakten så sier man 73 (seventythree) from Lima Alfa Fem Golf
10. Språk
Engelsk er et internasjonalt språk på radioen, men også ved hjelp av Q koder og det fonetiske alfabetet med tall som gjør at man forstår hverandre for de som ikke er så flinke i engelsk. Men mange land som har vært kolonier benytter Fransk, Spansk, Nederlandsk og Portugisisk som hovedspråk
11. Bli radioamatør?
Det kreves lisens utstedt av telemyndigheten for å bruke internasjonale frekvenser for radioamatører. Det arrangeres kurs av lokale grupper av NRRL og NRRL har godkjente sensorer som tar prøver som videre sendes til NRRL som retter lisensprøvene. Post- og Teletilsynet utsteder da en livsvarig lisens som kan brukes nesten over hele verden. Amatør radio gir ubegrenset gratis kommunikasjon og venner over hele verden ved hjelp av radio bølger.
http://www.nrrl.no
https://www.facebook.com/groups/83711685168/
Finn din lokale NRRL gruppe her: https://nrrl.no/nrrl/lokalgrupper
12. NRRL/NRAU/IARU
NRRL Norsk Radio Relæ Liga er radioamatørenes hovedorganisasjon. www.nrrl.no
- jobber med å rekruttere ny radioamatører igjennom NRRL sine lokale grupper.
- Jobber for våre rettigheter til å bruke og for å få frekvenser i gjennom nasjonale myndigheter samt i fellesskap mot
NRAU/IARU NRAU er Nordisk Radio Amatører Union www.nrau.net
NRAU som består av skandinaviske land som igjen har et felles arrangement som HF og VHF/UHF contester og Fieldday. Etc.
De har også felles møter hver fjerde år for å samles de fleste HQ medlemmene, HF/VHF og Contest managere til å gå igjennom forslag til Internasjonale frekvens konferanser.
IARU International Amateur Union, består av representanter fra hvert medlemsland i verden. Vi har 3 regioner hvor Europa og Afrika er i region 1. De drøfter og behandler saker i felles skap for størst mulig enighet innenfor regionen, som igjen fremmes som et forslag til Verdens Radioamatør konferanse.
http://www.iaru-r1.org/
Leave a Reply